Da vi skilte lag for ett år tilbake, ble desverre den stille ordenlige datteren vår på 9 år mer stille og den aktive gutten vår på 5 år mer hyper. Det var helt tilfeldig at vi kom i kontakt med Janicke. Hun hadde hatt noen venners barn på malekurs og de var veldig fornøyd. Vi tok en telefon og da Janicke kom hjem til oss, dvs meg for far hadde flyttet, kom vi frem til at Janicke kunne ha maleaktivitet med meg og barna hjemme som noe vi gjorde felles. janicke fortalte meg litt om personlighetsforskjellen hos barn og dette hjalp meg til å akseptere og forstå hvordan jeg kunne bekrefte og respektere deres forskjeller. Datteren min fikk hjelp til å ikke være så "flink" og sønnen vår satt for første gang stille for en stund og var fasinert av Janickes måte å formidle det å blande de tre primærfargene til å bli mange spennende farger som danset på arket hans. Det var lov å "rampe frem former", det var fantasien som fikk betemme. Da gutten vår begynte å bli rastløs, satte vi på musikk og danset for så å gå tilbake til bordet og gjøre ferdig "kunsten" og få bekreftet at det var flotte farger, eller morsomme figurer eller at vi rett og slett bare hadde hatt det gøy. Det var prosessen og det sosiale som var viktigs. En dag da Janicke skulle komme, måtte jeg på møte på jobben. Far kom og var med på dette denne kvelden. Det var kjempehyggelig å komme tilbake og la alle tre vise og fortelle. Dette handler om å se hvert individ, bekrefte dem på den måten som er viktig for dette lille mennesket, og å ha det gøy sammen. Passet det for far å komme var vi alle 4 i fargene og malings verden. VI er ikke samboere igjen, men dette var en fint måte å vise barna våre på at vi er venner og står sammen om deres gleder og oppvekst. VI lærte også om grenesetting og hvordan barna lærer når de er i en positiv situasjon. Hilde og Hans, Nordstrand.