Parterapi- ordet smakte av problemer…. Min gode venninne fortalte åpen en kveld at de var begynt i parterapi. Har dere så store problemer at dere trenger å gå i terapi spurte jeg henne? Når hun var gått, stile jeg spørsmålet en gang til, denne gangen til meg selv. ”Har vi egentlig problemer?” spurte jeg meg selv. Vi krangler en del, ofte om de samme tingene. Jeg er lei av de samme kranglene. Jeg laget en riktig og middag med vin og mye tid og ro så hoppet jeg i det og spurte Per om han hadde noen tanker om våre krangler. Vi hadde ikke de samme meningene om dette, men vi ble enige om at vi er jo så flinke til trene kroppen vår, håret og tennene, barna og hunden, Per har en coach på jobben han går til med selv små ”problemer”. Men, hva med vårt forhold. Jeg hadde fått en brosjyre en gang en gang av en venninne hvor det står akkurat om dette å trene er bra, men trener du tankene dine osv….? Jeg fant frem brosjyren og ringte Janicke Rasmussen. Hun er både terapeut og coach så vi kunne jo faktisk si at vi gikk til en coach. Det er vel egentlig ganske stilig? Ikke for det at jeg ser på de som går i terapi som gale, men det er jo faktisk å innrømme at vi ønsker å endre på noe som ikke fungere. Det er jo alltid noe som ikke er helt bare lykke. Janicke var opptatt av å ikke snakke mye med meg på telefonen, men ville at begge var tilstede når situasjonen skulle legges frem. Det er lett for den andre parten å bli misstenksom og skeptisk på hva som er blitt sagt forklarte coachen. Det hun fikk vite var at begge er klar over at forholdet trengte pleie. Og at det kunne være spennende å finne årsaken til hva de gjentatte kranglene egentlig dreide seg om?
Å gå til en coach viste seg å være helt ufarlig. Jeg er lærer og dette var virkelig påfyll - å være i læresituasjon med kjærligheten som ”fag”. Vi var begge åpne for endring. Vi ble stilt bevisstgjørende spørsmål som våre verdier, hva er vi mest glad for å gjøre sammen og hver for oss? Gjør vi nok av dette? Sette dere pris på det og fyller kroppen med denne gode følelsen? Vi fikk en hjemme oppgave å skrive ned hva vi gjør sammen og sette poeng fra 0 – 10 på hvor positivt dette var for meg og han hver for oss. Slik skrev vi ned flere ganger av forskjellige sitasjoner hjemme. Hvor god er jeg på å gjennomføre regler for barna f.eks? Ja, dette ble en spennende prosess for begge to og vi fant virkelig årsaken til våre gjentatte krangler. Nå går vi til Janicke en gang hver annen måned for å ha denne gode tiden sammen, Å lage ett møte slik vi stadig har på jobben uten avbrytelser betyr av setter hverandre høyt og tar hverandre på alvor, og problemer er til for å løses. De blir veldig små når de blir snakket om. Nå gjør vi mer av det som begge er glad for å gjøre både hver for oss og selvfølgelig sammen og vi er flinkere til å gi hverandre komplementer og ros selv for små ting. Vi sitter ved siden av hverandre i sofaen og holder hånden istedenfor å sitte i hver vår stol og vi gir hverandre stadig flere små kyss når vi omgås i hverdagen. Det er hverdag det er flest av.